Aldri på en fredag
«Avtal ikke et businessmøte med en nordmann på en fredag, da er han eller hun på fjellet».
Dette var blant de mange råd som ble gitt fra dansker som gjør forretninger i Norge til dansker som gjerne vil, på konferansen «Succes på tværs af Skagerak» i Fredrikshavn forleden.
Så kan man velge om man som norsk føler seg tråkket på tærne eller ta til etterretning at slik er det vi oppfattes. Om det er med rette eller urette er uinteressant.
Hvor bevisst er vi på kulturforskjeller i måte å gjøre forretning på, i kommunikasjon, i relasjoner?
Drar vi til Kina leser vi oss først opp på «dos and don’ts» og vet hvordan man mottar et visittkort, tall du skal unngå, hierarkiet i møterommet og måltidskutyme.
Jo nærmere eget land vi skal gjøre forretninger, jo mindre forbereder vi oss på hva som møter oss. Vi har sett Ola som drar til Tyskland i møte iført det han selv synes er en moderne fresh dressjakke og nystrøken pent mønstret slipsløs bomullsskjorte. Her møter han Herr Müller og Herr Schmidt i sine mørke kontordresser, hvit skjorte og diskret slips. Så er det Abendessen, for det heter det om kvelden. Mittaggessen er midt på dagen, som vi selvsagt vet når en tysker inviterer. Om aftenen skal Ola rette på antrekksfadesen og tar fram pendressen og knyter slipset. Da møter han Fritz og Heinz som på kveldstid kommer i høyst pressløse bukser og genser og åpen snipp. Eksemplet er gjort stereotypt kjønnsmessig ubalansert kun for å gjøre poenget enklere…
Men blant skandinaver da? Er vi forskjellige? Norge som har hatt den såkalte 400-årige natten under dansk styre. Så, etter noen heftige og begeistrede, nyskilte, selvstendige dager i 1814, gikk Norge rett inn i neste forhold. Denne gang liggende under Sverige, riktignok i et høyst arrangert forhold.
Danskene har gitt oss skriftspråket, det ligger jo kun to hakk forbi Aftenposten på 80-tallet. To konger har danskene bidratt med. Om regjeringstiden ble kort i 1814, drar prins Carl aka Kong Haakon VII opp snittet saftig mellom 1905 og 1957.
Østlandet har hatt svenskeantenner siden 60-tallet. Hylands Hörna, Carola, Vikingarna, Gunde Svan. Nevnte danskfødte Kong Haakons grand-grand-grand-nevø Harry har lånt navn til internasjonalisering av norske husholdningsinnkjøp. Alt går opp i en høyere nordisk enhet.
Fra seriemestrene i Danmark kjenner vi Matador, Krøniken, Riget, Forbrydelsen, Borgen, Broen, Mads Mikkelsen. Og fra Norge? Fleksnes, selvfølgelig, både i Danmark og Sverige. Northug i Sverige. Solbakken i Danmark, dog ikke Synnøve. Og det samnordiske blir sterkt aksentuert når jeg i Uzbekistan for et par måneder siden opplevde dansker ta en utfordring og synge første vers av Ja, vi elsker. Feilfritt. Riktignok etter en lille. Vodka. For vi vet jo at danskene ikke drikker gammel dansk lenger på jobb.
Vi er da vel preget av denne utvekslingen? Selvfølgelig, men kun til en viss grad. Jeg har hatt den verdifulle og positive opplevelse å arbeide og bo i Sverige, og jeg har i dag et samarbeid med et dansk konsulentfirma som jeg representerer i Norge. Sistnevnte forhold bringer meg ofte til Danmark i møte med dansk erhvervsliv, og vi bringer danske firmaer andre veien til Norge. Innimellom på fredager også.
Vi har danske kunder som betaler oss for råd om hvordan de forbereder seg best mulig på å møte og å samhandle med nordmenn og gjøre forretning med norske bedrifter. I hvilken grad gjør norske bedrifter det samme når de skal til Danmark? Eller Sverige? Finland skjønner vi er annerledes. Fordi vi skjønner ikke hva de sier. Den øvrige felles nordiske språkforståelse kan lure oss litt.
Har du prøvd å be en opphisset og forbannet svenske å ta det rolig? Skvetter du når din danske motpart responderer på ditt høflig formulerte utsagn med «hold da kæft, mand?» Har du prøvd å vise sympati for en danske som forteller om en vond opplevelse ved å si at «det er jo til å grine av»?. Eller har du hentet din danske forbindelse på Gardermoen, kjørt E6 nordover og før Hamar pasert Espa og prøvd å forklare hvorfor det står et skilt nedenfor bensinstasjonen - "Velkommen til bolleland!"
Men visst forstår vi hverandre. Visst har vi det veldig hyggelig med joviale dansker på ferie i Danmark og i sosialt samvær knyttet til forretninger. Visst setter vi pris på de holdninger, attityd, tempo og adferd de mange unge svensker løfter norske servicebransjer med. Men hvor godt kjenner vi forretningskultur, kommunikasjonsform og de kulturelle og historiske referanser som utgjør dansegulvet vi skal danse sammen med våre nordiske partnere på?
Greit nok at køen ut av fra byene mot fjell og svaberg starter tidligere og tidligere på fredag (for de som ikke kom seg av gårde torsdag ettermiddag). Vi ler hoderystende av den sveitsiske sjefen for et norsk datterselskap som stod fram i Aftenposten og fortalte om sine erfaringer med å innkalle til internmøte fredag kl. 17.
Og det er begrenset hvor mange nordmenn som trykker på grønt svarsymbol på iPhonen når den utenlandske forretningsforbindelsen har en viktig sak på hjertet en fin vårdag et par dager etter midten av mai, også kjent som 17. mai. Vi er også vanskelige å nå på gode arbeidsdager før påskehelgen. Og da tenker jeg ikke på palmehelgen. På torsdagen den uka er det ingen svensker som får avtalt møte hos oss, det er vi som drar og hilser på svenskene i deres arbeidsøkt. Om vi ikke utsetter det til andre pinsedag.
Jeg skal ikke gni inn september og oktober og jakt i det samme skuddsåret, om noen skulle føle seg truffet.
Men har du prøvd å få gjort noe fornuftig i Sverige mellom Lucia og Trettondedag jul (6. januar, svensk helligdag)? Prøv å avtale et møte med en svenske torsdag kl. 13 før Midtsommar-helgen. Det blir dårlig stemning. Som kjent feirer svenskene midtsommer helgen nærmest St.Hans, og starter med fridag fredagen. Men fra torsdag formiddag og utover nærmest evaporerer all arbeidskraft fra sine arbeidsplasser. Et annet case er nordmannen som har lagt møte til Sverige på St.Hansaften 23. juni for å få med seg svensk midsommarfirande. Det blir som å komme til Norge 19. mai for å se nasjonaldagsfeiringen. Ikke smart om du skal imponere en kunde du tar med deg. Hørt om Store Bededag i Danmark? Valborgsafton i Sverige og Finland? Står neppe i din outlook-kalender når du trykker «send invitation».
Ringer du en svensk bedrift i timen mellom 12 og 13 risikerer du å møte en telefonsvarer som sier «växelen er stängd». Det betyr ikke at bedriften er nedlagt. 1 time lunch er vanlig, i de aller fleste tilfeller varm og ofte spist ute, gjerne med flere retter. Fra dette lunchregimet kommer en mulig svensk kunde til Norge. Når hans tarmtotter begynner å vibrere og nesevingene søker liflig köttbulle-doft, hva får han da? I gjennomsnitt 1,8 halve rundstykker med ost og skinke. I de mer tragiske tilfeller blir situasjonen forsøkt reddet ved at verten tilbyr å dele matpakken og elegant drar mellomleggspapiret av en småsvett fårepølse-blings.
Men så skal vi diskutere business. Du drar trumfkortet overfor din svenske motpart. Hun må da kunne tilby bedre priser når svenske lønninger er lavere enn norske i den aktuelle bransje? Pass da på at Anna-Lena ikke skyter ned din triumferende regnearkblafring med den viktige saksopplysning at svensk arbeidsgiveravgift er 33,4%, nesten 20 prosentpoeng mer enn i Norge. Og dine øvrige argumenter var, sa du?
Eller, ikke gjør som jeg gjorde en gang jeg skulle forklare for en dansk innkjøpssjef, en meget hyggelig mann forøvrig, at samme vare var billigere i Sverige enn i Danmark med Big-Mac indeksen. I mitt hode var det en genial allment akseptert valuta/kjøpekraftsparitets-index. «Jeg er fulstændig ligeglad med den Big Mac index, vi skal sgu’ ik’ sælge nogle hamburgere». Danskene er rett på sak i tøff tone. Den joviale dansken du var ute med aftenen før gjennomgår en uforståelig metamorfose i løpet av natten og går i strupen på deg med kommersielt kvelertak umiddelbart neste morgen. Men så har man det plutselig hyggelig igjen under frokosten. Som vi i Norge kaller lunch. Og tyskeren Mittagessen. Velbekomme.
Igjen tilbake til den hyggelige aftenen i Danmark. Er du ikke-røyker, husk å ta med mer enn bare skjorteskift, undertøy og strømper. I Princens hjemland (jeg tenker ikke på verken Fredrik, Joachim eller deres sønner, ei heller tidligere omtalte Carl) finnes det trekkfulle smutthull i deres røykelov. Finurlig definerte unntakskriterier basert på serveringsareale gjør at du morgenen etter rette krobesøket får flashback til sent-på-byen-stinkende klær fra pre-Høybråten-tid.
Om ikke-røykeren havner på et sådant vertshus kan jeg trøste med at skiltet med "der må ryges" ikke betyr at man må. For du vet vel når du går i forhandlinger i Danmark, eller kanskje undertegner en avtale på dansk, at må betyr kan på dansk? Tenk deg dansk avtaletekst "Firmaet Dansk A/S må bruge firmaet Norsk AS sine produkter i sin markedsføring i Danmark...". Kan hende den norske eksportsjefen i Norsk AS var mer fornøyd med kontrakten enn han burde være.
Forsendelsen har ikke ankommet onsdag morgen som avtalt. Dansken ringer og bjeffer eller sender mail før klokken 12, «Hvor i h…. er min leveranse? Den har ikke ankommet som aftalt. Det holder bare slet ikke!». Kari Nordmann i samme ventesituasjon sender en mail - fredag etter lunch, når hun frykter at dette ikke når fram til helgen. «Hei Mogens! Vi har nå gått gjennom vårt varemottak og kan ikke se at leveransen som skulle vært her onsdag morgen har ankommet. Kunne dere muligens være snille å sjekke hos dere om noe mot formodning kan ha gått galt hos dere? Vi skal i mellomtiden gå en ekstra runde internt hos oss. God helg :-). Hilsen Kari». Eller klem.
Sorry, Kari. Tror ikke du får mer klem på din danske leverandør uansett antall smilefjes. Heldigvis sjelden en dansk leverandør svikter.
Jeg er selvfølgelig fristet til å fortsette med kulturforskjells-betraktninger, opplevelser og anekdoter i mange bind. Men som blogginnlegg er dette allerede for langt. Dessuten er det sen torsdag kveld og jeg har et møte i morgen tidlig. På en fredag.
Uansett. Glem aldri, aldri – folk er folk. Bak fernisset av kultur, språk og måte å gjøre ting på, handler det alltid om å respektere hverandre og å gi og fortjene tillit i forretning og som person. Over alt. På fredager og alle andre dager. Alltid.
God fredag, om du fortsatt er på jobb når du leser dette.
//Tor Ivar Riise
PS. Enhver likhet med faktiske episoder er tilsiktet og ikke tilfeldig, men jeg oppfordrer alle som måtte kjenne seg igjen å ikke føle seg støtt. Meg selv inklusive.
«Avtal ikke et businessmøte med en nordmann på en fredag, da er han eller hun på fjellet».
Dette var blant de mange råd som ble gitt fra dansker som gjør forretninger i Norge til dansker som gjerne vil, på konferansen «Succes på tværs af Skagerak» i Fredrikshavn forleden.
Så kan man velge om man som norsk føler seg tråkket på tærne eller ta til etterretning at slik er det vi oppfattes. Om det er med rette eller urette er uinteressant.
Hvor bevisst er vi på kulturforskjeller i måte å gjøre forretning på, i kommunikasjon, i relasjoner?
Drar vi til Kina leser vi oss først opp på «dos and don’ts» og vet hvordan man mottar et visittkort, tall du skal unngå, hierarkiet i møterommet og måltidskutyme.
Jo nærmere eget land vi skal gjøre forretninger, jo mindre forbereder vi oss på hva som møter oss. Vi har sett Ola som drar til Tyskland i møte iført det han selv synes er en moderne fresh dressjakke og nystrøken pent mønstret slipsløs bomullsskjorte. Her møter han Herr Müller og Herr Schmidt i sine mørke kontordresser, hvit skjorte og diskret slips. Så er det Abendessen, for det heter det om kvelden. Mittaggessen er midt på dagen, som vi selvsagt vet når en tysker inviterer. Om aftenen skal Ola rette på antrekksfadesen og tar fram pendressen og knyter slipset. Da møter han Fritz og Heinz som på kveldstid kommer i høyst pressløse bukser og genser og åpen snipp. Eksemplet er gjort stereotypt kjønnsmessig ubalansert kun for å gjøre poenget enklere…
Men blant skandinaver da? Er vi forskjellige? Norge som har hatt den såkalte 400-årige natten under dansk styre. Så, etter noen heftige og begeistrede, nyskilte, selvstendige dager i 1814, gikk Norge rett inn i neste forhold. Denne gang liggende under Sverige, riktignok i et høyst arrangert forhold.
Danskene har gitt oss skriftspråket, det ligger jo kun to hakk forbi Aftenposten på 80-tallet. To konger har danskene bidratt med. Om regjeringstiden ble kort i 1814, drar prins Carl aka Kong Haakon VII opp snittet saftig mellom 1905 og 1957.
Østlandet har hatt svenskeantenner siden 60-tallet. Hylands Hörna, Carola, Vikingarna, Gunde Svan. Nevnte danskfødte Kong Haakons grand-grand-grand-nevø Harry har lånt navn til internasjonalisering av norske husholdningsinnkjøp. Alt går opp i en høyere nordisk enhet.
Fra seriemestrene i Danmark kjenner vi Matador, Krøniken, Riget, Forbrydelsen, Borgen, Broen, Mads Mikkelsen. Og fra Norge? Fleksnes, selvfølgelig, både i Danmark og Sverige. Northug i Sverige. Solbakken i Danmark, dog ikke Synnøve. Og det samnordiske blir sterkt aksentuert når jeg i Uzbekistan for et par måneder siden opplevde dansker ta en utfordring og synge første vers av Ja, vi elsker. Feilfritt. Riktignok etter en lille. Vodka. For vi vet jo at danskene ikke drikker gammel dansk lenger på jobb.
Vi er da vel preget av denne utvekslingen? Selvfølgelig, men kun til en viss grad. Jeg har hatt den verdifulle og positive opplevelse å arbeide og bo i Sverige, og jeg har i dag et samarbeid med et dansk konsulentfirma som jeg representerer i Norge. Sistnevnte forhold bringer meg ofte til Danmark i møte med dansk erhvervsliv, og vi bringer danske firmaer andre veien til Norge. Innimellom på fredager også.
Vi har danske kunder som betaler oss for råd om hvordan de forbereder seg best mulig på å møte og å samhandle med nordmenn og gjøre forretning med norske bedrifter. I hvilken grad gjør norske bedrifter det samme når de skal til Danmark? Eller Sverige? Finland skjønner vi er annerledes. Fordi vi skjønner ikke hva de sier. Den øvrige felles nordiske språkforståelse kan lure oss litt.
Har du prøvd å be en opphisset og forbannet svenske å ta det rolig? Skvetter du når din danske motpart responderer på ditt høflig formulerte utsagn med «hold da kæft, mand?» Har du prøvd å vise sympati for en danske som forteller om en vond opplevelse ved å si at «det er jo til å grine av»?. Eller har du hentet din danske forbindelse på Gardermoen, kjørt E6 nordover og før Hamar pasert Espa og prøvd å forklare hvorfor det står et skilt nedenfor bensinstasjonen - "Velkommen til bolleland!"
Men visst forstår vi hverandre. Visst har vi det veldig hyggelig med joviale dansker på ferie i Danmark og i sosialt samvær knyttet til forretninger. Visst setter vi pris på de holdninger, attityd, tempo og adferd de mange unge svensker løfter norske servicebransjer med. Men hvor godt kjenner vi forretningskultur, kommunikasjonsform og de kulturelle og historiske referanser som utgjør dansegulvet vi skal danse sammen med våre nordiske partnere på?
Greit nok at køen ut av fra byene mot fjell og svaberg starter tidligere og tidligere på fredag (for de som ikke kom seg av gårde torsdag ettermiddag). Vi ler hoderystende av den sveitsiske sjefen for et norsk datterselskap som stod fram i Aftenposten og fortalte om sine erfaringer med å innkalle til internmøte fredag kl. 17.
Og det er begrenset hvor mange nordmenn som trykker på grønt svarsymbol på iPhonen når den utenlandske forretningsforbindelsen har en viktig sak på hjertet en fin vårdag et par dager etter midten av mai, også kjent som 17. mai. Vi er også vanskelige å nå på gode arbeidsdager før påskehelgen. Og da tenker jeg ikke på palmehelgen. På torsdagen den uka er det ingen svensker som får avtalt møte hos oss, det er vi som drar og hilser på svenskene i deres arbeidsøkt. Om vi ikke utsetter det til andre pinsedag.
Jeg skal ikke gni inn september og oktober og jakt i det samme skuddsåret, om noen skulle føle seg truffet.
Men har du prøvd å få gjort noe fornuftig i Sverige mellom Lucia og Trettondedag jul (6. januar, svensk helligdag)? Prøv å avtale et møte med en svenske torsdag kl. 13 før Midtsommar-helgen. Det blir dårlig stemning. Som kjent feirer svenskene midtsommer helgen nærmest St.Hans, og starter med fridag fredagen. Men fra torsdag formiddag og utover nærmest evaporerer all arbeidskraft fra sine arbeidsplasser. Et annet case er nordmannen som har lagt møte til Sverige på St.Hansaften 23. juni for å få med seg svensk midsommarfirande. Det blir som å komme til Norge 19. mai for å se nasjonaldagsfeiringen. Ikke smart om du skal imponere en kunde du tar med deg. Hørt om Store Bededag i Danmark? Valborgsafton i Sverige og Finland? Står neppe i din outlook-kalender når du trykker «send invitation».
Ringer du en svensk bedrift i timen mellom 12 og 13 risikerer du å møte en telefonsvarer som sier «växelen er stängd». Det betyr ikke at bedriften er nedlagt. 1 time lunch er vanlig, i de aller fleste tilfeller varm og ofte spist ute, gjerne med flere retter. Fra dette lunchregimet kommer en mulig svensk kunde til Norge. Når hans tarmtotter begynner å vibrere og nesevingene søker liflig köttbulle-doft, hva får han da? I gjennomsnitt 1,8 halve rundstykker med ost og skinke. I de mer tragiske tilfeller blir situasjonen forsøkt reddet ved at verten tilbyr å dele matpakken og elegant drar mellomleggspapiret av en småsvett fårepølse-blings.
Men så skal vi diskutere business. Du drar trumfkortet overfor din svenske motpart. Hun må da kunne tilby bedre priser når svenske lønninger er lavere enn norske i den aktuelle bransje? Pass da på at Anna-Lena ikke skyter ned din triumferende regnearkblafring med den viktige saksopplysning at svensk arbeidsgiveravgift er 33,4%, nesten 20 prosentpoeng mer enn i Norge. Og dine øvrige argumenter var, sa du?
Eller, ikke gjør som jeg gjorde en gang jeg skulle forklare for en dansk innkjøpssjef, en meget hyggelig mann forøvrig, at samme vare var billigere i Sverige enn i Danmark med Big-Mac indeksen. I mitt hode var det en genial allment akseptert valuta/kjøpekraftsparitets-index. «Jeg er fulstændig ligeglad med den Big Mac index, vi skal sgu’ ik’ sælge nogle hamburgere». Danskene er rett på sak i tøff tone. Den joviale dansken du var ute med aftenen før gjennomgår en uforståelig metamorfose i løpet av natten og går i strupen på deg med kommersielt kvelertak umiddelbart neste morgen. Men så har man det plutselig hyggelig igjen under frokosten. Som vi i Norge kaller lunch. Og tyskeren Mittagessen. Velbekomme.
Igjen tilbake til den hyggelige aftenen i Danmark. Er du ikke-røyker, husk å ta med mer enn bare skjorteskift, undertøy og strømper. I Princens hjemland (jeg tenker ikke på verken Fredrik, Joachim eller deres sønner, ei heller tidligere omtalte Carl) finnes det trekkfulle smutthull i deres røykelov. Finurlig definerte unntakskriterier basert på serveringsareale gjør at du morgenen etter rette krobesøket får flashback til sent-på-byen-stinkende klær fra pre-Høybråten-tid.
Om ikke-røykeren havner på et sådant vertshus kan jeg trøste med at skiltet med "der må ryges" ikke betyr at man må. For du vet vel når du går i forhandlinger i Danmark, eller kanskje undertegner en avtale på dansk, at må betyr kan på dansk? Tenk deg dansk avtaletekst "Firmaet Dansk A/S må bruge firmaet Norsk AS sine produkter i sin markedsføring i Danmark...". Kan hende den norske eksportsjefen i Norsk AS var mer fornøyd med kontrakten enn han burde være.
Forsendelsen har ikke ankommet onsdag morgen som avtalt. Dansken ringer og bjeffer eller sender mail før klokken 12, «Hvor i h…. er min leveranse? Den har ikke ankommet som aftalt. Det holder bare slet ikke!». Kari Nordmann i samme ventesituasjon sender en mail - fredag etter lunch, når hun frykter at dette ikke når fram til helgen. «Hei Mogens! Vi har nå gått gjennom vårt varemottak og kan ikke se at leveransen som skulle vært her onsdag morgen har ankommet. Kunne dere muligens være snille å sjekke hos dere om noe mot formodning kan ha gått galt hos dere? Vi skal i mellomtiden gå en ekstra runde internt hos oss. God helg :-). Hilsen Kari». Eller klem.
Sorry, Kari. Tror ikke du får mer klem på din danske leverandør uansett antall smilefjes. Heldigvis sjelden en dansk leverandør svikter.
Jeg er selvfølgelig fristet til å fortsette med kulturforskjells-betraktninger, opplevelser og anekdoter i mange bind. Men som blogginnlegg er dette allerede for langt. Dessuten er det sen torsdag kveld og jeg har et møte i morgen tidlig. På en fredag.
Uansett. Glem aldri, aldri – folk er folk. Bak fernisset av kultur, språk og måte å gjøre ting på, handler det alltid om å respektere hverandre og å gi og fortjene tillit i forretning og som person. Over alt. På fredager og alle andre dager. Alltid.
God fredag, om du fortsatt er på jobb når du leser dette.
//Tor Ivar Riise
PS. Enhver likhet med faktiske episoder er tilsiktet og ikke tilfeldig, men jeg oppfordrer alle som måtte kjenne seg igjen å ikke føle seg støtt. Meg selv inklusive.
RSS Feed