Tomme fotballbaner. Forbudt å bruke hodet (gjelder fotballspillere som kan trene inntil fem i gruppe). Hvordan er det med styrene i norske bedrifter? Corona Predators har satt Bedriftsnorge United under hardt press. Hvordan er det med lagoppstilling, formasjon og strategi for en kamp som kan bli lang og med ekstraomganger?
Overgang og kontring
Interessen er nok større enn kompetanse og ferdigheter når det gjelder fotball hos meg. Det er lenge siden studentlaget HKCCs (Harry Kure Corner Club) største utfordring var å få plassert meg der jeg gjorde minst skade på banen. Fotballfaglig vil jeg ikke forsøke å takle Lars Kjærnås når han trikser med brukte og feilbrukte begreper innenfor fotballtaktikk i sitt innlegg i Aftenposten 27. mars. Der klargjør han blant annet at overgang og kontring ikke er det samme, om vi trodde det.
Bakrom eller styrerom?
Jeg er nok i dag mer bevegelig i styrerom enn i bakrom, det er tross alt i førstnevnte man fortsatt kan utvikle seg til en bedre spiller. I bakrommet og i mangel av å kunne se fotball i disse tider, spiller jeg derfor ballen inn på styrerommet. Her er det risiko for å ta både ballen og styreformannen. Selvfølgelig i likestillingssammenheng forkastelig formulering, men en måte å vri litt på et kjent fotballbegrep. Gjerne knyttet til hardtspillende sidebacker på etterskudd, eller Manchester City i gjenvinningsfase. Nå regner jeg med respons på denne skrivelse allerede her.
I generalforsamlingssesongen er det viktig for eierne å se over lagoppstillingen i styret. Bedriften møter nå en grusom motstander med uforutsigbar spillestil og nådeløs angrepsvilje.
Defensiv organisering
Dette betyr at defensiv organisering er viktig. Har du på plass solide midtstoppere med overblikk og plasseringsevne som sørger for at målene ikke renner inn, eller at likviditeten renner ut? Som kan dirigere forsvaret i administrasjonen til å fighte tilbake spørsmål om lengre kredittid fra kundene? Som kan falle av på riktig tidspunkt og kanskje slippe opp litt fordi man ser at laget er tjent med at en god leverandør ikke rykker ned i konkursdivisjonen? Som kan støtte administrasjonen i vurderinger om slanking av A-lagsstallen? Som kan sørge for at vi tetter igjen bak og ikke slipper til den lynhurtige, fintesterke driblefanten Covid med trøye nr 19? Verken innenfor 16-meteren eller på skuddhold.
I disse tider er gode midtstoppere mye verd og kan ha betydning for kamputfall. Se hva Virgil van Dijk har betydd. Eller Harry Maguire. Eller en skadefri Tore Reginussen. Og langs Wesers bredder vil man alltid huske «Der Elch» (midtnorsk og nordtysk kodespråk).
Erfarne sidebacker
Har du i styret gode vingbacker som leser spillet og fanger opp motstanderlagenes vingspillere som ligger på krittet klare til å angripe? Motstandervinger som fores med bakromspasninger fra dypet og som må stoppes før de får lagt inn gode tilbud i farlig kundeområde? Har du vingbacker som kjenner lagene i divisjonen godt og vet hvordan de spiller? Eller har du i ditt styre bare satset på dyktige utøvere fra andre idrettsgrener? Eller som er med i kraft av å være datter eller sønn av treneren eller sportsdirektøren, mer enn i kraft av ballferdigheter? For all del, det finnes gode spillere blant disse også. Heltne Nilsen og Barmen er gode Brann-eksempler. Har du spillende vingbacker som kjenner divisjonens motstandere så godt at de leser at motstanderen kommer i ubalanse før de vet selv, eller ikke har sin vanlige beste sideback på sin side? En moderne vingback kan da sette fart framover og også være angrepsvåpen. Jeg sier bare Roberto Carlos.
Midtbanen
Og på midtbanen da? I disse tider må ethvert styre ha et godt defensivt anker på midtbanen. Som kan hjelpe forsvaret i sitt arbeid. Som holder hodet kaldt og har overblikk til å korrigere presshøyde og feil som gjøres av en kanskje litt for offensivt anlagt administrasjon. Det kan gjerne være en lagkaptein som også passer på fair play og at laget ikke pådrar seg unødvendige kort og karantener.
På midtbanen skal du også ha plass til den kreative spilleren som tenker litt annerledes og gjør uventede ting. Selv i kamper der man blir hardt presset tilbake, til og med av tilsynelatende uovervinnelige Corona Predators, må du ha spilleren som ser et rom som ingen andre ser, slår gjennombruddspasninger, som drar en helt uventet finte og åpner for medspillere og sørger for at du får flyttet laget lenger opp på banen. En Bruno Fernandes eller en Martin Ødegård. Eller en Messi, dersom du har krigskasse som kan finansiere et slikt kjøp.
Spissbehov?
Når vi spiller mot en så farlig motstander som Corona Predators, og alt handler om å ikke tape kampen, har vi da bruk for angrepsspillere som beveger seg i bakrom og styrerom? Er det bare luksus når vi har nok med å feie unna baller med rare fiolette utvekster på i egen 16-meter? Formasjonen er nok nødvendigvis noe defensiv i slike kamper. Men vi skal ikke glemme at selv om dette blir en hard forsvarskamp med ekstraomganger, kommer det nye kamper om vi greier oss gjennom denne sesongen og unngår nedrykk. Da er det viktig å ha et samspilt lag som kjenner spillestil og strategi, og spillere som har utviklet relasjoner.
Tribunen
Nå kan det være mange meninger om tvilsomme analogier, metaforer og begrepsbruk her, for ikke å snakke om alt floskelspill i mellomrommet. Det hadde naturligvis vært mer nærliggende å bruke administrasjon og organisasjon som bilde på de som spiller kampen nå. Fra bedriften og klubbens side er det viktig å ha klar ansvars-, arbeidsdelings- og rolleforståelse. Men styrelaget må også tas ut. Mitt poeng er at det blir en enda mer gal analogi om styret er tilskuerne på tribunen med mer eller mindre benyttede sesongkort. Styret må være på banen.
På tribunen sitter kunder, samarbeidspartnere, finansieringsinstitusjoner og andre interessenter. I denne kampen får vi spille slik at de kommer på kampene framover også.
Som aksjonærer - sørg for å ha et styre med komplementære ferdigheter for spillets ulike roller og faser, slik at kampplanen blir god og at administrasjonen kan ha et godt styre å spille ball med i både denne og framtidige kamper.
Heia Bodø/Glimt!
Til slutt – heia Bodø/Glimt. Av fødebyhensyn er det mitt favorittlag (selv om det var byrival Grand som spilte i den første fotballkamp jeg så som 6-åring), trass i størsteparten av livet som søring. Bodø/Glimt er også den eneste eliteserieklubben pr. dato som står på med fullt mannskap uten permitteringer og oppsigelser. Respekt. Og heia Bedriftsnorge United.
RSS Feed